FAGSTOFF · 26. OKTOBER 2026
Renholderne som kartla sin egen arbeidsdag
Dovre kommune frigjorde kapasitet tilsvarende 1,5 årsverk i renholdet – uten en eneste oppsigelse. Nøkkelen var ikke robotene, men at de ansatte selv fikk eie forbedringsarbeidet.
Renholdstjenesten i Dovre sto i en klassisk skvis. Arealet som skulle holdes rent, økte. Kommunen hadde lite rom for nyansettelser, og flere ansatte nærmet seg pensjonsalder. Belastningen på dem som var igjen, økte år for år.
De ansatte startet med sine egne utfordringer
I stedet for å kjøpe inn en løsning, startet vi med renholderne. De kartla selv hva som gjorde arbeidsdagen tung, ineffektiv eller frustrerende. Resultatet var 33 konkrete utfordringer.
Utfordringene ble samlet i 20 A3-saker, med årsak, tiltak, ansvar og frist. Tre grupper arbeidet på tvers av lokasjonene. Samlingene kombinerte forbedringsarbeid, erfaringsdeling og praktisk testing av utstyr.
Robotene ble testet før de ble kjøpt
Renholdsroboter ble prøvd ut i barnehagen, ungdomsskolen, Fredheim og Dovrehallen før noe ble rullet ut. Erfaringene fra pilotdriften avgjorde valg av utstyr, opplæring og praktisk tilrettelegging.
I uke 17 testet renholderne tre alternativer side om side: Dreame X50, Kärcher RVF7 og en tradisjonell løsning fra Lilleborg. Kärcher klarte ikke dørstokkene og ga svakere resultat. Dreame støvsuger og vasker i ett, klatrer over dørstokker på opptil 6 cm. Den kostet rundt 15 000 kroner per enhet. En stor gulvrobot med samme dekning ville kostet 170 000 kroner, mens to Dreame-roboter kostet rundt 30 000. I dag går åtte roboter i daglig drift i Dovre kommune.
Personvern ble tatt på alvor fra dag én. Robotene går på et lukket nettverk, kameraet er teipet igjen, og de kjøres bare kveld og natt utenfor åpningstid. Risikovurderingen konkluderte med lav risiko når tiltakene følges.
Frigjort tid – og mer tid til ledelse
Arbeidet frigjorde kapasitet tilsvarende 1,5 årsverk. Ett årsverk ble tatt ut gjennom naturlig avgang. Ingen ble sagt opp.
Samtidig økte renholdslederstillingen fra 50 til 100 prosent. Avdelingen fikk dermed mer tid til ledelse, oppfølging og videre utvikling – ikke bare færre hender.
Antatt lavere sykefravær
Vi forventer at sykefraværet i renholdet går ned over tid. Det er for tidlig å måle effekten, men forutsetningene er på plass: Når robotene tar de tyngste og mest ensformige oppgavene, blir belastningen på kroppen mindre. Og når de ansatte selv har vært med på å finne løsningene, blir det mindre frustrasjon i hverdagen.
Renholderne kjenner det på kroppen. I evalueringen ga de «mindre belastning» 3,8 av 5, og «enklere arbeidshverdag» fikk samme score. Robotene tar flatene under benker, sofaer og skap, der renholderne før måtte bøye seg eller legge seg ned. «Mindre fysisk belastning og mindre slitasje på kroppen» gikk igjen da de skulle beskrive gevinsten over tid.
Det var også et uttalt prinsipp fra start: gevinsten skal tas ut slik at de ansatte avlastes, ikke overbelastes og sykmeldes. Teknologien er en kollega, ikke en erstatning.
Renholderne anbefaler arbeidsmåten
I evalueringen svarte 13 medarbeidere. 11 vurderte prosjektet som svært bra, og 2 som bra. Alle 13 ville anbefale andre kommuner å jobbe på samme måte.
Medvirkning, samarbeid og opplevelsen av å bli sett var det de trakk fram oftest.
Dette kan andre kommuner lære
- Start med de ansatte, ikke med teknologien. Det er de som vet hvor skoen trykker.
- Test før dere kjøper. En pilot i egne bygg gir bedre valg og ofte lavere pris.
- Bruk frigjort tid til ledelse. Gevinsten varer lenger når noen har tid til å følge den opp.
- Skill mellom tatt ut og mulig gevinst. Vi holder framtidig potensial atskilt fra det som faktisk er realisert.
Lederutviklingen i et slikt oppdrag kan få inntil 70 % OU-støtte fra KS.
Willy Sægrov, Lean Ledelse AS
Les om renholdsprosjektet i Dovre →